Den Finaste Dama

Singel: DEN FINASTE DAMA

Release: 29. mai 2024

I «Den finaste dama» møter trønderrockens fest på lokalet det ypperste av norske musikere som i fri dressur skaper en New Orleans-inspirert opplevelse. Komponist, tekstforfatter og vokalist Trond Gunnar Skillingstad forteller den lune historien om en fest som ligger an til episke dimensjoner, men overmotet i jakten på festens vakreste dame tar overhånd og det hele ender ulykkelig.

Starten på låta er uvant og spiller opp til en ettertenksom ballade. Men låta pakkes raskt ut som en morsom og samtidig melankolsk historie fortalt på trøndersk dialekt, løftet av et band med et voldsomt overskudd av spilleglede.

«Den finaste dama» er første singel fra Skillingstads album «Skyggeglitter». Skillingstad har hatt et omfattende og nært samarbeid med Geir Sundstøl i utviklingen av albumet. Sundstøl er artist, strengemagiker og en institusjon i norsk musikkliv. Han har mottatt flere priser, produsert en rekke album, bidratt på svært mange norske utgivelser og har spilt med utallige norske toppartister. Han har både produsert «Skyggeglitter» og bidrar vesentlig som musiker på låtene. Les mer om albumet her.

Skillingstad har også fått med seg et A-lag av musikanter som til daglig spiller sammen med Norges største artister; Bjørn Holm (kontrabass), David Wallumrød (tangenter), Erland Dahlen (perkusjon) og Martin Windstad (trommer).

Den finaste dama
Tekst/melodi: Trond Gunnar Skillingstad.
Studio: Intim
Produsent: Geir Sundstøl
Plateselskap: Rai Rai Entertainment
Miks: Bård Ingebrigtsen
Master: OsloFuzz
Coverart: Takk Berre Bra
Foto: Line Berre

DEN FINASTE DAMA

1
Da æ så dæ, smila du lett
Æ skjønt med ein gang at du va rett
Vitsan mine satt som et skudd
Kommentaran ber enn æ trudd

Ref
Det siste æ huske, va ein dains
Med den finaste dama her te lands
Æ trudd æ villa ha en sjans
Helt te æ fant ut: Ho va hans

2
Ein på festen tålt itj det grann
Du hadd en kjærest og det va han
Kom imot mæ, diger og mutt.
Plutselig var festen min slutt.

3
Æ ligg i ro, prøve å gro
Skjønt hainn va sterk, men itj at'n slo
Leddan knake, huden e blå
Og næsa e litt på skrå